CERN: Ekstrem presisjonsskyting
I morgen, tirsdag 30. mars, skal stråler i Large Hadron Collider i CERN i Sveits kollidere med en energi høyere enn stråler noensinne har hatt i en partikkelaksellerator.
Denne artikkelen er 2 år eller eldre
Å styre strålene riktig er en utfordring i presisjonsarbeid. – Omtrent som å skyte to knappenåler over Atlanteren og få dem til å kollidere på halvveien, sier Steve Myers, CERNs direktør for akselleratorer og teknologi.
– Fysikere verden over har ventet på dette. Endelig kommer vi i gang med det maskinen er bygget for: å finne naturens aller minste byggeklosser og få en bedre forståelse av hva som skjedde umiddelbart etter Universets tilblivelse, sier professor Farid Ould-Saada ved Universitetet i Oslo.
– CERN er et godt eksempel på betydningen av internasjonalt samarbeid om stor forskningsinfrastruktur. LHC-eksperimentene som nå finner sted vil gjøre CERN til en av de viktigste arenaene for avansert grunnforskning i mange år fremover. Jeg er glad og stolt over at norske forskere er aktivt involvert i dette samarbeidet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.
CERNs generaldirektør Rolf Heuer presiserer at LHC er ikke en maskin der man bare skrur på knappen. – Jeg må få minne om at dette er de første forsøkene på å få til en kollisjon. Det kan ta timer eller dager å få det til, sier han. Forrige gang CERN startet en ny aksellerator var i 1989. Da tok det tre dager fra første forsøk på kollisjon til man kunne registrere de første kollisjonene.
Hver stråle har en energi på 3,5 terraelektronvolt (TeV), slik at kollisjonen blir på 7 TeV. 1 TeV tilsvarer omtrent bevegelsesenerigen i en mygg i lufta. Det høres ikke imponerende ut. Poenget er at energien i kollisjonen blir konsentrert på et ekstremt lite område – rundt en million million ganger mindre enn en mygg. Dermed er det nok til å knuse partikler.
Forskningsrådet forvalter norsk medlemsskap i CERN på vegne av Kunnskapsdepartmentet.
