Kina planlegger globalt kraftnett

Hørt om GEI? Det er Kinas ambisiøse visjon om et meganett som dekker hele kloden.

Global Energy Interconnection (GEI) skal gjøre det mulig med storskala overføring av fornybar energi over kontinenter. Kjernen i planen er bruk av ultrahøyvolt-teknologi (UHV) i store nett. Disse nettene forbinder produksjons- og forbruksområder over hele verden. Dette kan teoretisk også bidra til å balansere energibehovet globalt, og dermed redusere klimagassutslipp.

For Kina høres nok dette bra ut. De kan bl.a. eksportere de tekniske standardene sine for UHV-overføring. Deretter innlemmes kinesiske selskaper systematisk i partnerlandenes energiforsyning. Ideelt sett kan det være gunstig for partnerland å knytte seg til et slikt nett, for å sikre pålitelig og «grønn» kraftforsyning.

I en ny FFI-rapport advares det imidlertid mot følgene. Et slikt prosjekt vil kunne gjøre partnerlandene, som f.eks. Norge, sårbare for kinesisk påvirkning, spionasje og press, mener forfatterne.

 Det er FFI-forskerne Una Palmstrøm Loen og Ingeborg Hove Gusdal som står bak rapporten «A global energy interconnection? Exploring China’s strategic ambitions and security implications for Norway».

Rapporten beskriver hvordan GEI-initiativet kan knytte verden sammen med ultrahøyspenning, via nye kraftlinjer og smarte teknologier. 

– Målet om et mer miljøvennlig nett som dekker et globalt økende energibehov er åpenbart visjonært, sier Una Palmstrøm Loen. 

– Men for småstater som Norge er det en bakside av medaljen. 

Et viktig poeng i rapporten er at GEI er mer enn bare en teknisk løsning. Det er et strategisk instrument Kina kan bruke for å utvide sin innflytelse, forme globale normer og forankre seg i infrastrukturen til partnerland. Underforstått: Ambisjonene er også del av den økende stormaktsrivaliseringen mellom USA og Midtens rike, skriver de.

Loen og Gusdal bruker Norge som eksempel på hvordan småstater kan utfordres. 

De peker på tre sårbarheter knyttet til økt avhengighet av Kina i det grønne skiftet. 

Den første er teknologisk avhengighet, den neste er et komplekst og uoversiktlig energisystem, og den tredje er «avhengighet som våpen». Kinesisk teknologi og ressurser kan brukes som nettopp det, advarer de.