Akkurat nå er det på CES-messen i Las Vegas det meste skjer. I hvertfall etter antallet pressemeldinger som raser inn i innboksen å dømme.

Men her hjemme er det også aktivitet, ikke minst i mønsterkortbransjen. Som kjent, like før jul gikk Capinor konkurs. Noen hadde ventet lenge på det, andre ble overrasket. Men en som ikke akter å la navnet forsvinne i det blå, er Per Sverre Røed i Civa. Han kjøpte like godt alt sammen har noen ganske finurlige planer rundt selskapene som du kan lese mer om i årets første nummer av Elektronikk.

Når én aktør blir borte, blir det gjerne mer på de andre. Tiden vil vise om det stemmer, men de gjenværende vi har snakket med er forsiktig optimistiske når det gjelder 2010. Flere tidligere Capinor-ansatte har dessuten funnet arbeid i bedrifter som NCAB Norway og PCB Connect. Også bedrifter du vil finne reportasjer fra i januarutgaven.

På komponentsiden er det nå ventetid. Eller allokering som det heter på fagspråket. Siste års nedbygging av produksjonskapasitet og plutselig og stor etterspørsel er selvsagt årsaken. Distributørene på sin side arbeider mye og hardt for tiden, mest med å administrere leveringstider og bistå i prosjekter. Pengene kommer senere, får man tro (vi snakker veldig generelt her).

Til slutt, litt om elektronikknett.no. Noen som har merket at det er større aktivitet her? Vel, det er meningen det. Etter litt omorganisering internt, tror vi at vi har funnet en modell som skal bidra til bedre, ferskere og bredere nyhetsdekning på nett – med få ressurser. Så nå er det bare å hente kaffekoppen hver morgen og sjekke nyhetene på elektronikknett.no. Det er meningen at volumet skal øke enda mer. Så lenge vi holder oss friske(!).
Ha et fortsatt godt nytt år!

Nå skal vi forsøke å ikke snakke så mye om finanskrisa. La oss heller konsentrere oss om mulighetene. Men først, 2009 blir et år som vil oppleves som en berg og dalbane for det fleste av oss. Selv om vi her på berget er skånet for de verste utslagene, foreløpig. Det gjelder spesielt vår industri. Industrimarkedet er ikke kraftig rammet ennå, selv om det kan bli effekter utover året.

Mulighetene er også mange. Kreativiteten øker nemlig når ting begynner å bli vanskelig. Det er kanskje menneskets beste egenskap; å finne alternative løsninger når den kjente vei ikke fungerer lenger. Regjeringen gjør jo sitt med å ta tak i problemene. Noe er helt sikkert bra og noe er mindre bra. En viktig effekt vi ser nå er selsagt den "grønne bølge". Fra USA til Kina arbeides det nå med mye sterkere fokus på miljøvennlig energi. I Kina fordobler de vindmøllekapasiteten på ett år der de allerede i 2010 vil nå målene som er satt for 2020. Vår egen regjering lover fire milliarder kroner til nye miljørelaterte tiltak. Paradoksalt nok kommer miljødepartementet i konflikt med seg selv, for eksempel utbygging av vannkraft (miljøvennlig) i områder som er vernet.

I USA kan det bli voldsom fart på utviklingen. Barack Obama vil blant annet investere 150 milliarder dollar over de neste ti årene som en katalysator for bedrifter som vil satse på ren energi. Det kalles en strategisk investering for å bidra til at det blir nye jobber i denne sektoren. Og man kan si hva man kan si om USA-kapitalismen, den som førte til de fleste av problemene, den snur seg raskt hvis det er muligheter for vekst. Selv om det er miljøvennlig.

Her på berget er det en viktig sak som det bør, og forsåvidt skal, investeres i; jernbane og vei. Vi har lenge vært oppgitt over snakket om å bruke miljøvennlig kollektivtrafikk, når prisene blir stadig høyere og materiellet blir stadig dårligere. To tunger er en forutsetning for å komme inn på Stortinget. Såpass har vi fått med oss.

På den annen side, det er gøy å kjøre både bil og motorsykkel, og siden det fortsatt lønner seg, så fortsetter vi med det.

Men alvorlig talt: Kom med alternativer på et fornuftig nivå så kjører vi mer enn gjerne mindre.

Før var jeg i tvil, men nå er jeg ikke sikker lenger, som det heter. Vi sitter utskremt til verdens største elektronikkmesse, electronica. Været er bedre enn hjemme. Litt. Maten smaker like godt, og drikken enda bedre, men det får være en annen historie.

Alle vi møter her spør om hva vi tror om markedet, og om det blir verre eller bedre. Det betyr at alle spør om det samme, og ingen har noe svar. Industrien går akkurat nå veldig godt. Vi har møtt bedrifter som føler at det aldri har gått bedre, de har penger på bok, og tilsynelatende er alt bra. Men vår industri vil nok merke nedgangen etterhvert. Og det på grunn av noen overivrige og overnervøse aksjehandlere og finansfolk som strekker reglene så langt de kan for å gjøre seg selv rike. Da sitter denne, som andre industrier, i en skvis der det ikke finnes penger når bedriften skal ekspandere. Og kan de ikke ekspandere, kan de heller ikke levere, og så er vi i gang. Flere unødvendige konkurser (i verste fall) kan bli resultatet. I år går det nok bra, og sikkert første halvår 2009 også, men så kommer effekten. Tror vi.

En bedrift vi snakket med her nede mente at de hadde nok i ordrebøkene til både i år og neste år. Lite bekymret over framtiden, med andre ord. Selv om vi kanskje kunne ane en aldri så liten nervøs rykning i munnviken i det han sa det. Ellers kan vi melde at det finnes noen nyheter her nede, ikke mange, ikke alle like store, men de finnes. Noen produkter, noe nyutvikling, litt framtid, nye strategier, med mere. Men det skal dere lese mer om i bladet og snart på nett etterhvert. Og nå må jeg løpe. Nytt møte. Hadet.

Vi befinner oss i det som kan kalles økonomiske nedgangstider, i hvertfall internasjonalt. Og det kommer nok til Norge også, det ser vi allerede på fallet i boligprisene. Men det er ikke det vi skal snakke om.

Elektronikkindustrien og selskapene ser ut til å gjennomgå den største konsolideringsfasen vi har sett til nå. Stadig flere slås sammen, eller blir kjøpt opp av andre. Bare ta en titt på denne nettsiden, så ser du hva vi snakker om. Mye av dette er naturlige prosesser. Og av og til ønskelig. Men det finnes også såkalte "fiendtlige" tilnærming, som da Vishay forsøkte seg på IR, eller Cadence forsøkte å kjøpe Mentor.

På den andre siden ser vi at Sony for eksempel begynner å bli lei Ericsson. Så lei at de føler for å foreta en skilsmisse i en ikke for lang framtid.

Men tilbake til oppkjøp. Noe som bekymrer bransjeobservatører er store finansselskaper som investerer i elektronikkindustri. Et godt eksempel er NXP som eies av blant andre Kohlberg Kravis Roberts & Co. (KKR). Spørsmålet som stilles er: Skjønner de egentlig den bransjen de investerer i? Vi skal ikke dømme spesielt dem. Men det snakkes om at NXP (og KKR) kan være interessert i Infineon. Noe Infineon i hvertfall ikke er interessert i, så langt. Hovedproblemet med slikt eierskap er at de tror at oppkjøp skaper dynamikk, synergi og større inntekter. Dessuten er det tilsynelatende viktig at det "skjer noe" hele tiden. Det er faktisk slik at det bare er en liten prosentandel av alle de sammenslåinger og oppkjøp som er gjort de siste årene som har gitt reell (eller forventet) gevinst. Altfor mange faktorer blir oversett, mest av alt kulturforskjeller og påfølgende misnøye blant ansatte. Å drive industri er ikke flytting av tall og lesing av regnskap og tabeller. Vi vil tro at det er nok i vår historie som sier dette.

For å hoppe inn i egen sandkasse. Nylig ble bedrifter som Fjord Media og Elprint slått konkurs. Førstnevnte er fortsatt det, sistnevnte prøver på nytt. Vi har snakket med tidligere og eksisterende ansatte, og Fjord Media var i en situasjon der et nytt avansert produkt ble forsinket tre måneder. Da fant eierne ut at nok var nok og satte kroken på døra. Selskapet satt med et underskudd på rundt 16 millioner kroner. Til tross for at det lå et potensiale for de nye produktene, holdt det ikke for eierne. Og, det er klart, på ett eller annet tidspunkt er nok, nok. Men kunnskap om produkt- og markedsutvikling kan hjelpe dersom man velger å investere teknologiselskaper.

Elprint begynte å tjene penger igjen, rett før de ble slått konkurs. Derfor kom det overraskende på mange av de ansatte. Her er det også et men selvsagt: Elprint var rundt ett år forsinket på grunn av problemer rundt installasjon av en helt ny maskinpark, med påfølgende kvalitetsproblemer.

Vi tror at det som egentlig har skjedd er at finansbedriftene og investorene fikk selv problemer med sine generelle investeringer på grunn av det fallende aksjemarkedet. Dermed måtte de ta en kikk på porteføljen; hvem tjener minst/går med underskudd. Det holder med å lese en tabell, så er det bare å kutte de største minustallene - og/eller kutte de bedriftene de skjønner minst av.

Vår industri trenger langsiktige investorer (hvem gjør ikke det, forresten) som forstår bransjen og hva som kreves for å få et produkt ut i et veldig skiftende marked. Likevel, det betyr ikke at man skal slappe av og tro at alt ordner seg fordi eieren er tålmodig. Det er et race der ute, og det er faktisk noen som klarer seg bra, nettopp fordi de er fokuserte nok, bruker litt mindre penger, helst etter at de er tjent. Når det er mulig.

Det er mye som skal undersøkes i verden. Ett eksempel er en undersøkelse som Infosecurity Europe nylig har utført. De har stått utenfor Liverpool Street stasjon i London og sjekket hva som skal til for at folk skal gi fra seg passordet sitt.

De sa de drev en markedsundersøkelse, der ett av punktene selvsagt var å oppgi eventuelle passord. Lokkematen for å fylle ut skjema var en sjokoladeplate. Så kom resulatet: 45 prosent av kvinnene ga gladelig bort passordet, mot 10 prosent av mennene.

Likevel melder de at det er en positiv utvikling. I 2007 var 64 prosent av de spurte villig til å gi bort passordet for en sjokoladeplate. I år var det kun 21 prosent.

De fant det likevel bekymringsfullt at 61 prosent oppga fødselsdato, og mer enn halvparten  (som oppga passordet) brukte samme passord til alt (f eks jobb, bank, internett osv). I tillegg spurte de etter navn og telefonnummer fordi de kunne bli med på en trekning av en reise til Paris. 60 prosent av mennene og 62 prosent av kvinnene ga fra seg denne kontaktinformasjonen.

I følge de som gjorde undersøkelsen kan slik informasjon bli dyr å gi fra seg. Så snart en kriminell har din fødselsdato, navn og telefonnummer, er det enkelt for dem å stjele din identitet, som for eksempel ved å late som de kommer fra din bank eller telefonselskap for å trekke ut enda mer informasjon.

Som om ikke dette var nok; det ble også spurt om bruk av passord på jobben. Halvparten sa at de kunne passordet til kollegaene. Og hvis de ble spurt av noen som sa de ringte fra IT-avdelingen, ville 58 prosent gi fra seg passordet til vedkommende.

Det var mye annet stygt i undersøkelsen også som bekreftet at folk er svært lettsindige når det gjelder å gi fra seg personlig informasjon. Da de ble konfrontert med at dette faktisk var en undersøkelse om hvor oppmerksom man er omkring personsikkerhet, var ett av svarene at "du ser så pen og ordentlig ut at jeg ville ikke drømt om at du var en kriminell!"

Undersøkelsen ble utført som en start på det de har kalt "Information Security Awareness week" som starter 21. april.

Dette taler vel for seg selv?

Nå nærmest ramler det inn med informasjon om hvor lett det er å kommunisere med stor hastighet fra påskefjellet (og sjøen) - med jobben antar vi.

Telenor forteller at de har forsterket satsingen på mobilt bredbånd i vinter med sin Turbo-3G, med flere nye dekningsområder. Det betyr at du kan jobbe med hastigheter opp mot ti ganger 3G, det vil si opp mot 3,6 megabit pr sekund. Reell hastighet ligger betydelig under dette.

En annen leverandør som satser på fjellet og påsken er Nordisk Mobiltelefons ICE, de som overtok det gamle NMT 450-nettet og konverterte det til et høyhastighets datanett. I følge en melding fra Nordisk Mobiltelefon Norge AS leder de turbonettkampen. Om ikke hastigheten helt matcher Turbo-3G, så er den nære unna med sine 3,1 megabit pr sekund. Det de med rette sier er at deres dekning på fjellet er bedre.

Det var fra bare fra to av flere aktører som nå kjemper i turbokrigen, og akkurat nå: Påskekrigen.

Det er flott at vi endelig kan få jobbe fra hytta i påsken gitt! Dette har vi ventet på lenge. Not!

God Påske!

I den senere tid har vi forsøkt å få kontakt med norske bedrifter som er solgt til multinasjonale, børsnoterte selskaper. Det være seg en mindre utviklingsbedrift som har blitt overtatt på grunn av et innovativt produkt eller en større virksomhet. Vi har ingenting i mot, og forstår veldig godt, at drømmen er å få gode penger for flere års slit og offer. Det er liksom derfor man bruker natt og dag på en idé - for å få noe igjen til slutt, forhåpentligvis.

Men man mister altså noe underveis. Konkret har vi fått oppleve at en utviklingsavdeling i Norge ikke får uttale seg til pressen. Alt skal gå gjennom hovedkontorets PR-avdeling (som gjerne bruker litt tid på å svare på henvendelser). Selv vil de mer enn gjerne vise seg fram og fortelle hvor gode de egentlig er, men det går altså ikke.

Det er en krevende verden der ute, med penger tilgjengelig, men samtidig helt klare krav til hvordan og hvor mye informasjon som skal ut. Vi har ingen problemer med å forstå at det er sånn i dag, særlig hvis moderselskapet er børsnotert. Men norske bedrifter med ambisjoner om å vise seg fram også etter å ha blitt kjøpt opp må i hvertfall tenke litt over akkurat den siden.  

Som representant for pressen er det i hvertfall irriterende. Vi innrømmer såpass. 

Nei, du ser ikke dobbelt. Men noen trodde kanskje det torsdag. Siden vi er midt i overgangen mellom to forskjellige nettsteder, leverandører og systemer, så klarte vi altså det kunststykke å sende dobbelt opp med nyhetsbrev. Ett fra den gamle siden og ett fra den nye.

Vi vil gjerne ha mange fornøyde lesere. Dette er ikke måten å oppnå det på. Så vi beklager herved og håper vi neste uke skal klare å vise oss fra en litt mer ryddig side.

Bjørn Ø

Etter mange år som redaktør av bladet Elektronikk har jeg funnet ut at det kan være greit å la noen andre redigere bladet. Nye øyne og angrepsvinkler kan være sunt etter drøyt femten år. I steden skal undertegnede være ansvarlig for å holde elektronikknett.no oppdatert, i tillegg til å være ansvarlig redaktør - som før - for forlagets publikasjoner. En oppgave jeg gleder meg til. Men for at oppgaven skal bli enklere er det veldig bra med ris og ros fra våre lesere. For å klare å la dette bli det levende nettstedet for bransjen som vi ønsker det skal være, trenger vi tips fra våre lesere. Helst daglig. Vi har til og med opprettet en epostadresse for denslags: tips@elektronikkforlaget.no. Den finnes også nederst på siden.

En som har arbeidet som redaktør og journalist i denne bransjen omtrent like lenge er Einar Karlsen. Han skal få gleden av å redigere og styre det "nye" bladet Elektronikk. Tror han gleder seg litt han også. Vi i forlaget er i hvertfall sikre på at bladet er i trygge hender. Sammen skal vi gjøre vårt ytterste for at våre gamle og nye lesere skal føle at de er oppdatert og forhåpentligvis lærer litt underveis. Bladet har også fått en ansiktsløftning. Så det merkes, vil vi mene.

Vi kom i gang på nett et par dager senere enn planlagt, men slik er det gjerne. Det er mange slags brikker som skal på plass i en slik prosess.

Men da er det vel bare å sette i gang. Velkommen til nye elektronikknett.no!